Kritisk tenkning og problemløsning

Mappeoppgave av Student ved DKL 2015 Elise Fosby Jaavall

21st century skills

Etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet kom Ludvigsen-utvalget i juni 2015 med sin NOU ”Fremtidens skole”. De så på hva elever trenger å lære i framtiden. Hvilke kompetanser må elevene ha? Hvilke endringer i fagene blir nødvendig? Hva vil det kreve av oss som jobber i skolen? Kompetansebegrepet ble utvidet og man skiller mellom fagkompetanse og fagovergripende kompetanse, og digital kompetanse skal integreres i begge. Der skolen før har hatt fokus på å ha kunnskap ser vi nå at det viktige blir å kunne ta den i bruk. ”Det sentrale poenget med kompetanse er anvendelse, det vil si kapasitet til å ta i bruk kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver” (NOU2015:8, s 10).

Kritisk tenkning og problemløsning

Ludvigsen-utvalget kom fram til ti kompetanseområder fordelt på de tre kategoriene grunnleggende kompetanse, tverrfaglig/fagovergripende/metakompetanse og livskompetanse. Kompetansen jeg skal drøfte i denne oppgaven, kritisk tenkning og problemløsning, ligger under den andre kategorien. Fagovergripende kompetanse er evnen til å samle informasjon fra ulike fag og bruke den i nye sammenhenger. I dagens skole er tverrfaglig arbeid en god arbeidsmetode for å øve denne evnen. For å lykkes i fremtidens arbeidsliv må elevene ha en slik kompetanse. ”Dagens næringsliv har en annen struktur og et flatere hierarki enn tidligere, og den enkeltes evne til kritisk tenking og å ta avgjørelser på et selvstendig grunnlag har stor betydning” (Säljö sitert i Bøe, 2012,s 30). I vårt komplekse samfunn med nærmest ubegrenset tilgang til informasjon blir viktigheten av kritisk vurderingsevne tydelig.”Informasjon som er tilgjengelig digitalt, er i varierende grad kvalitetssikret og kan være publisert eller lagt ut av personer eller organisasjoner med andre formål enn å spre riktig informasjon” (NOU2015:8, s 33).


Kritisk tenkning og problemløsning krever at elevene jobber på en utforskende og undersøkende måte. Problemløsning innebærer å analyse et problem for så å vurdere hvilken kunnskap og hvilken metode som bør benyttes. Det er ingen lineær progresjon, man må stoppe opp underveis og vurdere og eventuelt justere. I tillegg er det viktig å se på ulike måter å løse problemet på. Problemløsning er en prosess, og elevene må øves på å takle at man ikke nødvendigvis finner løsningene med det samme. Det er nettopp i dette rommet at den største læringen skjer, og det skal ”koste litt” å finne veien. Dette er jo selve definisjonen på Vygotskys proksimale læringssone, og et kriterium for at elevene skal lære noe nytt. (Gotaas, 2015, s 8) Samspill med andre elever vil øke potensialet for hva eleven kan lære. Behovet for å være en god problemløser blir stadig viktigere ”Derfor bør elevene få erfaring med å løse problemer og håndtere situasjoner der det ikke er åpenbart hvilke strategier og metoder de kan bruke for å komme fram til en løsning” (NOU2015:8, s 34).

Kompetansen i bruk – flerfaglige temaer

Kritisk tenkning og problemløsning er en kompetanse som elevene har bruk for i samtlige fag, og ikke minst i fremtidens arbeidsliv. Et godt fag å øve opp denne kompetansen i er matematikk, som jo er kjent som nettopp et problemløsningsfag. Ludvigsenutvalget trekker i sin rapport også fram det utforskende naturfaget. Ved å arbeide med flerfaglige temaer, kanskje bedre kjent som tverrfaglige, vil man kunne trene elevene på aktuelle problemstillinger. ”For eksempel kan elevenes forståelse av problemstillinger knyttet til klimautfordringene kreve kunnskap fra både naturfagene, matematikk, samfunnsfag og etikkfag” (ibid s 49). Det blir stadig viktigere å se forbi dagens inndeling av fag og la elevene arbeide på tvers slik at de kan trenes på å mestre fremtidige utfordringer. Både bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunn og folkehelse og livsmestring er eksempler på gode temaer. Store og viktige temaer, som man nødvendigvis må snevre inn for å få til god undervisning. Fredrik IIs Miljøforskprosjekt er en god mal, en realfagssatsing med vekt på flerfaglighet. ”Målet er at elevene skal ha kunnskap om, forståelse av og være nysgjerrige på emner/problemområder på tvers av fagene.” (ibid s 51). Fokuset var realfagskompetanse, men gjennom prosjektet ble elevenes evne til bl.a. kritisk tenkning og problemløsning også styrket. Den viktigste forutsetningen for at denne arbeidsmetoden skal ha den ønskede effekten er tid. Tid til refleksjon, tid til å ta i bruk den fagovergripende kompetansen.

Kildeliste

Erstad, Ola, et. al. (Mai, 2014). Om fremtidens kompetansebehov.

Hentet fra__https://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2014/05/Konseptgjennomgang-om-fremtidens-kompetansebehov_juli_2014.pdf__
Gotaas, Anne Cathrine. (2015). Omvendt undervisning. Oslo: Lex forlag.
Imsen, Gunn. (2008). Elevens verden – Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2015). Fremtidens skole. (NOU 2015:8). Hentet fra__https://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdf__